Bokmålsordboka
lydhør
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lydhør | lydhørt | lydhøre | lydhøre |
Betydning og bruk
- som følger ivrig med;
Eksempel
- et lydhørt publikum
- som har skarp hørsel
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lydhør | lydhørt | lydhøre | lydhøre |