Nynorskordboka
måpe
måpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å måpaå måpe | måparmåper | måpte | har måpt | måp! |
| måpar | måpa | har måpa | måp!måpa!måpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| måpt + substantiv | måpt + substantiv | den/det måpte + substantiv | måpte + substantiv | måpande |
| måpa + substantiv | måpa + substantiv | den/det måpa + substantiv | måpa + substantiv | |
Opphav
gjennom dansk; frå lågtysk mopen ‘gape’Tyding og bruk
gape uforståande eller forundra;
stire dumt framfor seg
Døme
- ho vart ståande og måpe;
- vi sit og måper
- brukt som adjektiv:
- eit måpande publikum