Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1209 treff

Bokmålsordboka 500 oppslagsord

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, fra italiensk; av latin mercari ‘drive handel’

Betydning og bruk

som gjelder handel og forretningsliv
Eksempel
  • en merkantil utdanning
Artikkelside

peise 1

verb

Betydning og bruk

  1. slå (med svepe)
  2. drive hardt
  3. fare raskt
    Eksempel
    • lastebilen peiste forbi
    • brukt som adverb:
      • syklistene kom peisende etter hovedveien

Faste uttrykk

  • peise på
    drive energisk på med noe
Artikkelside

peise på

Betydning og bruk

drive energisk på med noe;
Se: peise
Artikkelside

pelagisk

adjektiv

Opphav

av gresk pelagos ‘hav’

Betydning og bruk

som fins i eller går for seg på åpent hav
Eksempel
  • pelagisk fisk som sild og lodde;
  • drive pelagisk fiske
Artikkelside

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

preparering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av preparere

Betydning og bruk

  1. det å gjøre motstandsdyktig mot slitasje
    Eksempel
    • preparering av gjenstander
  2. det å stoppe ut dyr
    Eksempel
    • drive med preparering av fugler
  3. det å gjøre i stand, særlig skiløyper
    Eksempel
    • preparering av løyper
Artikkelside

pressing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av presse (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge eller drive
    Eksempel
    • komme seg fram ved pressing og dytting;
    • pressing av priser
  2. det å trykke og klemme, særlig for å få ut saft
    Eksempel
    • pressing av druer for vinproduksjon
  3. det å gjøre flat
    Eksempel
    • pressing av planter
Artikkelside

presse på

Betydning og bruk

drive opp farten eller intensiteten;
Se: presse
Eksempel
  • presse på for å få gjort noe;
  • problemene presser seg på
Artikkelside

mangesysleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å drive med mange forskjellige aktiviteter
Eksempel
  • mange gårder er preget av mangesysleri
Artikkelside

prevensjonsundervisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undervisning om prevensjon
Eksempel
  • drive prevensjonsundervisning på skoler
Artikkelside

Nynorskordboka 709 oppslagsord

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside

privatdrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å drive ei verksemd i privat regi;
til skilnad frå statsdrift
Artikkelside

profesjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å drive ein aktivitet (særleg idrett) mot betaling
    Døme
    • gå over til profesjonismen
  2. profesjonell, fagleg dugleik;
Artikkelside

platespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk drive apparat til å spele av vinylplater på
Artikkelside

pace 2, peise 2

paca, peisa

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å liggje først og dra (11);
drive fram;
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

overdrive

overdriva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive for vidt;
    praktisere meir enn som vel er
    Døme
    • sport må ikkje overdrivast
  2. setje for høgt eller ta for hardt i;
    smørje for tjukt på;
    skryte
    Døme
    • overdrive verdien av noko;
    • ho er fæl til å overdrive
Artikkelside

overfallshjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skovlhjul som blir drive av vatn som fell ned på det
Artikkelside

overarbeidd

adjektiv

Tyding og bruk

som har drive for hardt på;
Døme
  • du er overarbeidd
Artikkelside

luftpistol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pistol der prosjektilet blir drive ut ved hjelp av samanpressa luft;
jamfør luftgevær
Artikkelside
Side 4 av 71