Nynorskordboka
hare 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hare | haren | harar | harane |
Opphav
norrønt heri; samanheng med norrønt hǫss ‘grå’Tyding og bruk
- dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels;Lepus timidus
Døme
- dei såg ein hare i fjellsida
- i overført tyding: veik, redd person;
- i idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
Døme
- vere hare under rekordforsøket
Faste uttrykk
- ingen veit kvar haren hopparingen veit kva som vil hende