Nynorskordboka
forrøyne
forrøyna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forrøynaå forrøyne | forrøyner | forrøynde | har forrøynt | forrøyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forrøynd + substantiv | forrøynt + substantiv | den/det forrøynde + substantiv | forrøynde + substantiv | forrøynande |
Tyding og bruk
presse for hardt;
Døme
- forrøyne ryggen med å lyfte tungt
Faste uttrykk
- forrøyne segta for hardt i
- forrøyne seg i arbeidet