Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 812 oppslagsord

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

grunntallet 4
Eksempel
- fire år;
- en familie på fire;
- innenfor husets fire vegger;
- så sikkert som at to og to er fire;
- de fire verdenshjørner
karakter (4) i en skala fra 1 til 6
Eksempel
- få fire i engelsk

Faste uttrykk

på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
tre–fire
- tre til fire
  bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
  det koster nok rundt tre–fire millioner
- noen få
  har du en tre–fire minutter til overs?
  de har vært der en tre–fire ganger
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
- stadig
  han så bak seg alt i ett
- samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
- flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
- holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (

Betydning og bruk

nøytrum av denne;

jamfør det ( og disse (

Eksempel

hva er dette?
dette kan vi ikke være bekjent av;
dette må du forklare nærmere;
les dette!
vi som bor i dette landet;
dette er bare begynnelsen;
klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

dette eller hint
enten dette eller noe annet
får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
dette og hint
både det ene og det andre
de snakker om dette og hint

Artikkelside

overanstrenge

verb

Betydning og bruk

anstrenge for sterkt

Eksempel

overanstrenge øynene sine;
du må ikke overanstrenge deg

brukt som adjektiv
- en overanstrengt muskel

Artikkelside

overarbeidet, overarbeida, overarbeidd

adjektiv

Betydning og bruk

som har arbeidet for hardt;

overanstrengt

Eksempel

du er overarbeidet

Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (

Betydning og bruk

si seg villig til noe;
gi løfte om
Eksempel
- love noen noe;
- jeg kan ikke love mirakler;
- lov meg at du ikke blir sen!
- love å gjøre noe;
- love å holde tett;
- love å være snill;
- love for mye;
- holde det en lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om;
jamfør lovende
Eksempel
- dette lover godt
forsikre, garantere
Eksempel
- jeg lover at dette skal bli siste gangen;
- det skal jeg love deg!
- jeg skal love for at ...;
- han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
- binde seg til tjeneste eller lignende
- forlove seg
love ut
gi løfte om;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr

Artikkelside

luftforandring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avveksling i tilværelsen

Eksempel

du ville ha godt av luftforandring

Artikkelside

memento mori

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘husk at du skal dø’

Betydning og bruk

symbol som minner om at alle skal dø

Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
Homo sapiens;
til forskjell fra dyr og plante
Eksempel
- menneskenes liv og historie;
- mennesker og dyr
individ, person
Eksempel
- mennesket spår, men Gud rår;
- det moderne menneske;
- menneskets natur;
- et godt menneske;
- et ondt menneske;
- det var ikke et menneske å se;
- ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
- - friluftsmenneske
  - kvinnemenneske
  - ordensmenneske
  - overmenneske
  - stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelige egenskaper;
til forskjell fra maskin (1)
Eksempel
- hun er da bare et menneske
individ med tanke på menneskets verdi
Eksempel
- han er da et menneske, han også
i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
Eksempel
- kom inn da, menneske!
- hva er det du gjør, menneske!
- jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

aldri bli menneske igjen
etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
nytt og bedre menneske
positivt forandret;
uthvilt
kjenne seg som et nytt og bedre menneske

Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

samfunn av alle kristne
Eksempel
- bli innlemmet i den kristne menigheten
folk som sogner til samme kirke (1)
Eksempel
- hvilken menighet tilhører du?
- menigheten har fått ny prest
alle som er til stede under en gudstjeneste
Eksempel
- hele menigheten reiste seg
lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
jamfør sekt (1
- - baptistmenighet
  - frimenighet
  - pinsemenighet
gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
Eksempel
- Chaplin har sin menighet her i landet også

Artikkelside

Nynorskordboka 769 oppslagsord

bere 3

bera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
- bere noko i handa;
- dei ber mjølsekker;
- ho sleit og bar tungt;
- bere eit barn til dåpen;
- bere fram gåver;
- kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
- bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
gå med, ha (merke, namn og liknande);
vere prega av
Døme
- bere sløyfe;
- han ber kniv;
- bere merke av noko;
- dei bar merke etter torturen
ha i hugen;
hyse
Døme
- bere vørdnad for nokon;
- du må ikkje bere hat til meg;
- dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
tole trykket eller tyngda av noko;
gå vel
Døme
- isen bar ikkje;
- dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
- bøndene bar kulturen i bygdene;
- bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
- bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
- det skal god rygg til å bere gode dagar;
- bere på ei sorg
fø;
kalve (2
Døme
- kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
- vegen ber oppetter;
- eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle (2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i overført tyding: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
- jamre, klage seg (for noko)
  ho skreik og bar seg
- svare, løne seg
  forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

tre–fire

Tyding og bruk

Sjå: fire, tre

tre til fire
Døme
- prosjektet er ferdig om tre–fire år;
- det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
Døme
- har du ein tre–fire minutt?
- ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

grunntalet 4
Døme
- fire år;
- klokka fire;
- så sikkert som to og to er fire
karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
Døme
- få fire i engelsk

Faste uttrykk

på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
tre–fire
- tre til fire
  prosjektet er ferdig om tre–fire år;
  det er tre–fire varmegrader ute
- nokre få
  har du ein tre–fire minutt?
  ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
under fire auge
på tomannshand;
toeine
ei samtale under fire auge

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

bable

babla

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Tyding og bruk

tale utydeleg, prate tull;

plapre, skravle (

Døme

kva er det du står og bablar or deg?

Artikkelside

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

korleis (2, 1)
Døme
- kor går det?
i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
Døme
- du veit ikkje kor eg har venta;
- kor langt er det?
- nei, kor stor du er vorten!
kvar (3, 1)
Døme
- kor skal du?
- kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

kor som er
korleis det så går;
i alle høve
dette skal vi gjennomføre kor som er
kor som helst
likegyldig på kva for stad;
overalt
eg kan falle i søvn kor som helst

Artikkelside

overarbeidd

adjektiv

Tyding og bruk

som har drive for hardt på;

forrøynd

Døme

du er overarbeidd

Artikkelside

longe 2

adverb

Opphav

norrønt lǫngu; eigenleg dativ av lang (

Tyding og bruk

for lang tid sidan, for lengst
Døme
- det skulle longe vore gjort;
- longe før
allereie, alt (3, 2);
nettopp (2)
Døme
- er du longe komen heim att?

Faste uttrykk

longe sidan
for lenge sidan

Artikkelside

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet

Døme

du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane

Artikkelside

Side 3 av 82

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 812 oppslagsord

fire 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dette 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

overanstrenge

Betydning og bruk

Eksempel

overarbeidet, overarbeida, overarbeidd

Betydning og bruk

Eksempel

love 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

luftforandring

Betydning og bruk

Eksempel

memento mori

Opphav

Betydning og bruk

menneske

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

menighet

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 769 oppslagsord

bere 3III

bera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

all

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

fire 1

en 2, én

dette 1

love 3

bere 3

fire 1

kor 2

longe 2