Bokmålsordboka
sekt 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sekt | sekten | sekter | sektene |
hunkjønn | ei/en sekt | sekta |
Opphav
av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’Betydning og bruk
- religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
Eksempel
- de er med i en sekt som tror at dommedag nærmer seg
- fanatisk, sneversynt særgruppe
Eksempel
- en politisk sekt