Nynorskordboka
plapre
plapra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plapraå plapre | plaprar | plapra | har plapra | plapr!plapra!plapre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| plapra + substantiv | plapra + substantiv | den/det plapra + substantiv | plapra + substantiv | plaprande |
Opphav
frå tysk, lydordTyding og bruk
- snakke fort;skravle, vrøvle
Døme
- plapre i veg om laust og fast
- røpe løyndom;sladre
Døme
- plapre til politiet
Faste uttrykk
- plapre ut medrøpe;
buse ut med