Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

leseverdig

adjektiv

Betydning og bruk

med et innhold som er verdt å lese
Eksempel
  • romanen er absolutt leseverdig
Artikkelside

leselig

adjektiv

Betydning og bruk

som er mulig eller verdt å lese;
Eksempel
  • leselig håndskrift;
  • avhandlingen er ikke engang leselig for fagfolk
Artikkelside

levende

adjektiv

Opphav

av leve (2 og -ende (2

Betydning og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Eksempel
    • levende skapninger;
    • hvalen føder levende unger;
    • hun har en levende gudstro;
    • de kom levende fra kollisjonen
    • brukt som substantiv:
      • levende og døde
  2. Eksempel
    • gi en levende framstilling av noe
    • brukt som adverb:
      • hun er levende interessert i musikk
  3. fremdeles aktuell
    Eksempel
    • levende tradisjoner
  4. mulig eller verdt å leve i eller med
    Eksempel
    • det var ikke levende der

Faste uttrykk

  • en levende legende
    en person som er blitt en legende (2) mens han eller hun fremdeles lever
    • spilleren er en levende legende i klubben
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • levende lys
    tent stearinlys
    • vi pyntet bordet med blomster og levende lys
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • levende vekt
    vekt av et husdyr;
    til forskjell fra slaktevekt
  • mer død enn levende
    bare så vidt i live
    • da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, fra fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

  1. grunntallet 0
    Eksempel
    • barn i alderen fra null til to år;
    • vann fryser ved null grader;
    • formuen hans er lik null;
    • være null verdt
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikke noe
    Eksempel
    • ha null penger;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk
Artikkelside

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin notabilis ‘verdt å legge merke til’

Betydning og bruk

som står høyt i rang;
Eksempel
  • notable personer
Artikkelside

møye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Mühe

Betydning og bruk

noe som en må slite med;
Eksempel
  • med mye strev og møye;
  • det er ikke møyen verdt;
  • det er spilt møye;
  • ha sin fulle møye med noe
Artikkelside

natursti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som går gjennom et naturområde
  2. tilrettelagt løype i område med naturfenomener som er verdt å se
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører
Artikkelside

lønne

verb

Opphav

norrønt launa; av lønn (1

Betydning og bruk

  1. gi i vederlag
    Eksempel
    • lønne noen for noe
  2. gi lønn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønnet
    Eksempel
    • lønne noen godt;
    • bedriften lønnet dem dårlig

Faste uttrykk

  • lønne seg
    • gi (god) fortjeneste;
      gi rimelig vederlag
      • driften lønner seg ikke
    • være klokt;
      være umaken verdt
      • det lønner seg ikke å bli sint
Artikkelside

kostbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; eller tysk

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    Eksempel
    • et flott og kostbart hus
  2. som er mye verdt
    Eksempel
    • kaste bort kostbare år av sitt liv
  3. om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
    Eksempel
    • gjøre seg kostbar;
    • være kostbar
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande på
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sin godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med
Artikkelside

sterkt kort

Tyding og bruk

noko eller nokon det er verdt å satse på;
Sjå: kort
Døme
  • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
  • vårt sterkaste kort på jentesida
Artikkelside

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er i god hevd
  3. dyrking og betring av jorda
Artikkelside

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket
Artikkelside

åthug

substantiv hankjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

det å åthuge, leggje merke til;
(åt)gaum;
Døme
  • vekkje åthug;
  • det finst mangt der som er åthug verdt;
  • det var liten åthug og interesse for saka
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øre – ikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øre – heilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øre – ikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside

umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak n, úmaki m; frå lågtysk og mak (1

Tyding og bruk

Døme
  • dette blir (ein) umak for deg;
  • føre umak på – bry (nokon);
  • (ikkje) vere redd for ein umak;
  • spare seg den umaken;
  • det er umaken verdt;
  • takk for umaken

Faste uttrykk

  • gjere seg umak med
    vere omhugsam, gjere seg føre
Artikkelside

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; latin eigenleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

det å studere
Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet;
  • eit lukka el. stengt studium – studium der ein må fylle særlege krav for å bli oppteken som student;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • gjere studium i marka – sjå mark (1, 2)
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

lågtysk snacken, eigenleg lydord

Tyding og bruk

    • snakke ein rundt;
    • snakke ein til rette
    • snakke forretningar
  3. refleksivt:
    • snakke seg frå noko
  4. bruke taleevna si
    • barnet kunne ikkje snakke enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt, lågt;
    • snakke forbi kvarandre;
    • snakke i eitt køyr;
    • snakke med nokon;
    • det er ikkje noko å snakke om – ikkje verdt omtale;
    • snakke om noko
  5. brukt om noko storfelt:
    • snakk om el.du snakkar om flaks!
    • dei snakkar om henne over heile byen;
    • snakke på vegner av fleire

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke fram i
    leggje seg opp i ei samtale
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    vende seg til; irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg s o s I skil

Tyding og bruk

  1. rettvis åtferd i høve til andre
    Døme
    • gjere rett og skil (for seg) – gjere jobben sin, fylle oppgåva si
  2. fullt vederlag;
    Døme
    • det gjer skil for pengane – det er verdt pengane

Faste uttrykk

  • kome til skils år og alder
    lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen
Artikkelside
Side 2 av 8