Nynorskordboka
hevd 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hevd | hevda | hevder | hevdene |
Opphav
norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2Tyding og bruk
- uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
Døme
- krevje hevd;
- ha hevd på garden;
- dei har fått hevd på å bruke vegen
- det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
Døme
- ordet har fått hevd i språket