Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

begi seg

Betydning og bruk

Se: begi
  1. dra av sted;
    reise
    Eksempel
    • begi seg i vei;
    • begi seg ut på en reise;
    • begi seg inn i det ukjente
  2. i overført betydning: våge seg på;
    gi seg i kast med
    Eksempel
    • aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
    • hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner

se noen i øynene

Betydning og bruk

møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam;
Se: øye
Eksempel
  • ikke våge å se folk i øynene

fordriste seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fordriste seg til å protestere

driste seg til

Betydning og bruk

være freidig nok til;
ha mot til;
Se: driste
Eksempel
  • driste seg til å ta det siste kakestykket;
  • driste seg til å si sin mening;
  • de dristet seg til en tur ut i uværet

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva man gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre

vågsom

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

vågnad

substantiv hankjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

tiltak der en setter noe på spill
Eksempel
  • det er litt av en vågnad;
  • på egen vågnad

vågelig

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

Eksempel
  • et vågelig tiltak

våg 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

det å våge;

Nynorskordboka 56 oppslagsord

hålis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skli på hålisen
  2. i overført tyding: vanske, lei situasjon
    Døme
    • våge seg ut på hålisen

det får stå si prøve

Tyding og bruk

gå som det vil, våge seg;
Sjå: prøve

rygge tilbake (for)

Tyding og bruk

i overført tyding: ikkje våge å gje seg i kast med;
vike for;
tvike, stusse;
Sjå: rygge

forvåge seg (på, med, til noko)

Tyding og bruk

våge for mykje; driste seg;
Sjå: forvåge

hækje seg fram

Tyding og bruk

våge seg (varsamt) fram;
Sjå: hækje

slå vedd om

Tyding og bruk

våge om;
Sjå: vedd

smekke til

Tyding og bruk

slå til, våge (2, 1);
Sjå: smekke

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: driste
Døme
  • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
  • ho drista seg til å kritisere forslaget;
  • driste seg til å gå ut på kanten

ta ein sjanse

Tyding og bruk

òg: ta sjansen el. sjansar, våge seg på noko som kan vere farleg;
Sjå: sjanse

setje på spel

Tyding og bruk

Sjå: spel