Bokmålsordboka
fordriste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordriste | fordrister | fordrista | har fordrista | fordrist! |
| fordristet | har fordristet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordrista + substantiv | fordrista + substantiv | den/det fordrista + substantiv | fordrista + substantiv | fordristende |
| fordristet + substantiv | fordristet + substantiv | den/det fordristede + substantiv | fordristede + substantiv | |
| den/det fordristete + substantiv | fordristete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Faste uttrykk
- fordriste segdriste seg;
våge (2)- fordriste seg til å protestere