Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle

jakobsstige

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Jakob, den yngste sønnen til patriarken Isak, jamfør 1. Mos. 28

Betydning og bruk

  1. stige som patriarken Jakob i en drøm så reist opp til himmelen;

øye for øye, tann for tann

Betydning og bruk

(etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre;
Se: øye

flyte med melk og honning

Betydning og bruk

om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17);
Se: flyte

være en torn i øyet på

Betydning og bruk

(fra 4. Mos 33,55) være en kilde til stadig ergrelse;
Se: torn

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

moabitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter stamfaren og landet Moab, jamfør 1. Mos 19

Betydning og bruk

i bibelspråk: person fra landet Moab øst for Dødehavet

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva man gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
    • rituelt:
      • Herren velsigne deg og bevare deg!fra 4. Mos 6,24
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

spiss, stikkende planteutvekst
Eksempel
  • ingen roser uten torner;
  • torn med mothaker

Faste uttrykk

  • en torn i kjødet
    (fra 2. Kor 12,7) ha noe som stadig plager en
  • være en torn i øyet på
    (fra 4. Mos 33,55) være en kilde til stadig ergrelse

Nynorskordboka 32 oppslagsord

lakmus

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk lakmoes, av leken ‘drype av’ og moes ‘mos’

Tyding og bruk

fargestoff som blir utvunne av lav og brukt til å finne ut om ein løysning er sur eller basisk

eden

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos. 2,8 namn på staden der paradishagen låg

Tyding og bruk

fredeleg og paradisisk stad;
herleg, frodig og blømande stad
Døme
  • staden er eit eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk stad
    • staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik

jakobsstige

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Jakob, den yngste sonen til patriarken Isak, jamfør 1. Mos. 28

Tyding og bruk

  1. stige opp til himmelen som patriarken Jakob såg ein draum;

auge for auge, tann for tann

Tyding og bruk

(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan;
Sjå: auge

ein torn i auga for ein

Tyding og bruk

til plage, etter 4. Mos 33,55;
Sjå: torn

flyte med mjølk og honning

Tyding og bruk

om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17);
Sjå: flyte

gullkalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kalv av gull som vart dyrka av israelittane (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

eplemos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mos (1 av eple

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; sjå sulf-

Tyding og bruk

  1. luktfritt, gult, brenneleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
    kjemisk symbol S; jamfør S (2
    Døme
    • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar;
    • da lét Herren det regne svovel og eld ...1. Mos 19,24
  2. Døme
    • svovelet på ei fyrstikke