Nynorskordboka
årvak, årvaken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| årvak | årvakt | årvake | årvake |
| årvaken | årvakeårvakent | årvakne | årvakne |
Opphav
norrønt árvakr av ár ‘tidleg’Tyding og bruk
- tidleg vaken om morgonen
- som følgjer nøye med, vaken, skarp
Døme
- han var årvak som ein hauk