Nynorskordboka
vaken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vaken | vakevakent | vakne | vakne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vaknare | vaknast | vaknaste |
Opphav
norrønt vakinn; samanheng med vake (2Tyding og bruk
- som vaker, ikkje søv;ved fullt medvit
Døme
- er eg vaken, eller drøymer eg
- som følgjer godt med, skarp (2, 5)
Døme
- ei vaken jente;
- ha eit vake auge med det som skjer