Bokmålsordboka
moabitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en moabitt | moabitten | moabitter | moabittene |
Opphav
etter stamfaren og landet Moab, jamfør 1. Mos 19Betydning og bruk
i bibelspråk: person fra landet Moab øst for Dødehavet