Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

bøle 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bǿli; beslektet med bol (2

Betydning og bruk

  1. oppholdssted for mennesker;
  2. tilholdssted eller yngleplass for dyr og insekter;
    Eksempel
    • et bøle for humler
  3. dyrekull i et bøle (2, 2)
  4. Eksempel
    • hele bølet kommer på julefeiring her
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

bandefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann; bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

bølle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, kor ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle
Artikkelside

bøle 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bǿli; samanheng med bol (2

Tyding og bruk

  1. opphaldsstad for menneske;
  2. tilhaldsstad eller yngleplass for dyr og insekt;
    Døme
    • eit bøle for humler
  3. dyrekull i eit bøle (2, 2)
  4. Døme
    • heile bølet kjem på julefeiring her
Artikkelside

bandeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førar (1), leiar for ein bande (1
Artikkelside

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band; bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné
Artikkelside

bandolær

substantiv inkjekjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk , frå katalansk; samanheng med bande (1

Tyding og bruk

  1. reim (1) som går over skuldra, ofte med belte (1) rundt livet, til å bere til dømes våpen, patrontaske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimar i kryss;
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside
Side 2 av 2