Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

bandolær

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit bandolærbandolæretbandolærbandolæra

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk , frå katalansk; samanheng med bande (1

Tyding og bruk

  1. reim (1) som går over skuldra, ofte med belte (1) rundt livet, til å bere til dømes våpen, patrontaske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimar i kryss;