Bokmålsordboka
boplass, buplass
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en boplass | boplassen | boplasser | boplassene |
en buplass | buplassen | buplasser | buplassene |
Betydning og bruk
sted der det har bodd folk, særlig i forhistorisk tid
Eksempel
- funn av boplasser fra bronsealderen