Nynorskordboka
reir
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit reir | reiret | reir | reira |
Opphav
norrønt hreiðrTyding og bruk
- leie, tilhaldsstad for visse dyr, særleg verpe- og rugestad for fuglar
Døme
- ekornreir;
- fuglereir;
- musereir;
- byggje reir
Døme
- spionreir
Faste uttrykk
- skite i eige reirtale nedsetjande om opphavet sitt