Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

varme 2

verb

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp et rom;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer;
    • varme opp før en idrettskonkurranse;
    • varme ørene, ryggen på en – også: gi en pryl, lusinger
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet
Artikkelside

slokne, slukne

verb

Opphav

norrønt slokna

Betydning og bruk

  1. slutte å brenne, gå ut
    Eksempel
    • bålet, lampa sloknet
  2. Eksempel
    • stjernene sloknet
    • miste sin glans, preg av glede eller lignende
      • hennes øyne sloknet
  3. gå i stå, stanse
    Eksempel
    • motoren sloknet
Artikkelside

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp
Artikkelside

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    • i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen
Artikkelside

bensin

substantiv hankjønn

Uttale

bensiˊn

Opphav

av tysk Benzin; av benzo

Betydning og bruk

flyktig, fargeløs og lettantennelig væske som hovedsakelig blir brukt som motordrivstoff
Eksempel
  • bensin kan framstilles ved å destillere jordolje;
  • fylle bensin

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få en situasjon til å eskalere;
    forsterke en virkning
    • forslaget var som å helle bensin på bålet
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

helle/kaste bensin på bålet

Tyding og bruk

få ein situasjon til å eskalere;
forsterke ein verknad;
Sjå: bensin, bål
Døme
  • partiet kasta bensin på bålet med halvrasistiske utsegner
Artikkelside

flamme opp

Tyding og bruk

Sjå: flamme
  1. ta til å brenne kraftig igjen
    Døme
    • brannen flammar opp;
    • bålet flamma opp att
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig kome til syne
    Døme
    • sinne og hat flamma opp;
    • krigen flamma opp att;
    • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
  3. brått syne teikn på sterk affekt
    Døme
    • auga flamma opp
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

bensin

substantiv hankjønn

Uttale

bensiˊn

Opphav

av tysk Benzin; av benzo

Tyding og bruk

flyktig og lett tenneleg væske som er ei blanding av fleire hydrokarbon, og som særleg er nytta til drivstoff
Døme
  • bensin kan framstillast med å destillere jordolje;
  • fylle bensin

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få ein situasjon til å eskalere;
    forsterke ein verknad
    • partiet kasta bensin på bålet med halvrasistiske utsegner
Artikkelside

blafring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blafre (1)
    Døme
    • blafring frå bålet
  2. det å blafre (2)
    Døme
    • blafringa av segl
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    få temperaturen til å stige;
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp eit rom;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar;
    • varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying;
    • varme øyra, ryggen på – gje (nokon) lusingar, pryl
  2. gjere varm (3), glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet
Artikkelside

smatre

smatra

verb

Opphav

kanskje samanheng med smite (1; lydord

Tyding og bruk

    • brisken smatra på bålet
  2. i presens partisipp:
    • ei smatrande mitraljøse
Artikkelside

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • brudeslør;
    • hatt med slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis;
    lett skodde
    Døme
    • skoddeslør;
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    òg: gjere kjent
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

slokne

slokna

verb

Opphav

norrønt slokna av slokkinn; sjå sløkke (1

Tyding og bruk

  1. om eld: slutte å brenne, gå ut
    Døme
    • bålet slokna;
    • det har slokna i omnen
  2. i overført tyding: bli maktlaus;
    Døme
    • ho slokna etter eit langt sjukeleie
  3. bleikne, minke bort
    Døme
    • stjerna slokna
    • miste gløden
      • auga slokna
  4. Døme
    • motoren slokna
Artikkelside

sløkke 2, sløkkje

sløkka, sløkkja

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkke lampa, lyset;
    • sløkke (ut) bålet, elden;
    • det var mørkt og sløkt i huset;
    • med tomme og sløkte auge – daude, glanslause
  2. gjere om inkje, ta bort
    Døme
    • sløkke alle håp, all von
Artikkelside
Side 2 av 3