Bokmålsordboka
blusse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å blusse | blusser | blussa | har blussa | bluss! |
blusset | har blusset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
blussa + substantiv | blussa + substantiv | den/det blussa + substantiv | blussa + substantiv | blussende |
blusset + substantiv | blusset + substantiv | den/det blussede + substantiv | blussede + substantiv | |
den/det blussete + substantiv | blussete + substantiv |
Opphav
av blussBetydning og bruk
Faste uttrykk
- blusse opp
- begynne å brenne kraftig (igjen);
flamme opp- ilden blusset opp
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
ta seg kraftig opp- striden blusset opp igjen