Bokmålsordboka
rødme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rødme | rødmer | rødma | har rødma | rødm!rødme! |
| rødmet | har rødmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rødma + substantiv | rødma + substantiv | den/det rødma + substantiv | rødma + substantiv | rødmende |
| rødmet + substantiv | rødmet + substantiv | den/det rødmede + substantiv | rødmede + substantiv | |
| den/det rødmete + substantiv | rødmete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli rød
Eksempel
- rødme av skam, blyghet;
- himmelen rødmet i øst