Bokmålsordboka
bluss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bluss | blusset | bluss | blussablussene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med norrønt blys ‘fakkel, flamme’Betydning og bruk
- lysende flamme (1, 1);jamfør gassbluss
Eksempel
- en propankomfyr med fire bluss
- lys til å signalisere med;jamfør nødbluss