Nynorskordboka
sløkke 1
sløkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sløkkaå sløkke | sløkk | slokk | har slokke | sløkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slokken + substantiv | slokke + substantiv | den/det slokne + substantiv | slokne + substantiv | sløkkande |
Opphav
samanheng med norrønt perfektum partisipp slokinn ‘slokna’Tyding og bruk
slutte å brenne, slokne (1)