Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
247 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

fess 1, Fess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen f
Artikkelside

fermate

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fermare ‘stanse’; beslektet med ferm

Betydning og bruk

i musikk: tegn (𝄐) for forlengelse av tone eller pause utover dens normale verdi
Artikkelside

ess 1, Ess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e
Artikkelside

eolsharpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet til den greske vindguden Aiolos

Betydning og bruk

strengeinstrument som vinden får til å tone;
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    ta en sjanse, risiko
    • vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

dosere 1

verb

Opphav

av latin docere ‘belære’

Betydning og bruk

  1. forelese (over), undervise (i)
  2. hevde på en selvsikker måte, ta i skole, belære, preke
    Eksempel
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i en doserende tone
Artikkelside

dominant 1

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig fra latin; i betydning 2 av fransk (note) dominante

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som dominerer
    Eksempel
    • han er dominanten i forholdet
  2. femte tone i den diatoniske skalaen;
    treklang med femte tone som grunntone
Artikkelside

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d
Artikkelside

diatonisk

adjektiv

Opphav

av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-

Betydning og bruk

om tonerekke: som følger en bestemt dur- eller mollskala;
til forskjell fra kromatisk (1)
Eksempel
  • avstanden mellom diatoniske halvtoner veksler, mens avstanden mellom kromatiske halvtoner er konstant

Faste uttrykk

  • diatonisk skala
    skala som deler oktaven i fem heltoner og to halvtoner, ordnet slik at det alltid er minst to heltoner mellom hver halvtone
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

toneart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

Døme
  • C-dur er ei toneart
Artikkelside

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

som gjeld tonen, tonearta;
som har tonalitet;
motsett atonal
Artikkelside

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn f ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. avrunda fjøl til å spenne ut heilflådde skinn av pelsdyr til tørking på;
  2. fangstreiskap (for rev)
Artikkelside

takt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå engelsk tact; same opphav som takt (1

Tyding og bruk

finkjensle, sans for kva som høver i omgang med andre
Døme
  • takt og tone
Artikkelside

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i god, dårleg stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli oppglødd, i festhumør
Artikkelside

spøkefull, spøkjefull

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å spøke (2);
som seier morosame ting;
Døme
  • ein spøkefull person;
  • snakke i ein spøkefull tone
Artikkelside

slaginstrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

musikkinstrument som lagar tone med at ein slår på det eller slår dei einskilde delane mot kvarandre
Døme
  • trommer og triangel er slaginstrument
Artikkelside

skjelvetone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i musikk, song: sterkt skjelvande eller vibrerande tone
Artikkelside

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
  2. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • brannsirene;
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
Artikkelside

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘andre, neste’

Tyding og bruk

  1. andre tone i den diatoniske skalaen
  2. intervall på to steg mellom to grannetonar
Artikkelside
Side 10 av 13