Bokmålsordboka
forelese
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forelese | foreleser | foreleste | har forelest | foreles! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forelest + substantiv | forelest + substantiv | den/det foreleste + substantiv | foreleste + substantiv | forelesende |
Opphav
fra tysk; av fore-Betydning og bruk
undervise ved en høyskole eller et universitet;
holde forelesning
Eksempel
- forelese i økonomi;
- han foreleste over boka