Bokmålsordboka
fermate
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fermate | fermateen | fermateer | fermateene |
Opphav
av italiensk fermare ‘stanse’; beslektet med fermBetydning og bruk
i musikk: tegn (𝄐) for forlengelse av tone eller pause utover dens normale verdi