Artikkelside

Bokmålsordboka

Diss, diss

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en diss	dissen	disser	dissene
en Diss	Dissen	Disser	Dissene

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d