Bokmålsordboka
dominant 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dominant | dominanten | dominanter | dominantene |
Opphav
opprinnelig fra latin; i betydning 2 av fransk (note) dominanteBetydning og bruk
- noe eller noen som dominerer
Eksempel
- han er dominanten i forholdet
- femte tone i den diatoniske skalaen;treklang med femte tone som grunntone