Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
ølet
,
ølete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
påvirket
eller
beruset av øl
fet og oppsvulmet på grunn av øldrikking
Artikkelside
øl
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫl
Betydning og bruk
alkoholholdig drikk laget av vann, malt, humle og gjær
i
sammensetninger
: gjestebud
Eksempel
hjemkommerøl, gravøl
Artikkelside
dovne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dofna
;
av
doven
Betydning og bruk
bli midlertidig følelsesløs
Eksempel
foten
dovnet
av
;
foten
dovnet
bort
miste karbondioksidinnholdet og den friske smaken
Eksempel
drikk ølet før det
dovner
Faste uttrykk
dovne seg
late seg, drive dank
Artikkelside
smake
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ha den
eller
den smak
Eksempel
suppa smakte vondt
;
røye
smaker
omtrent som ørret
;
smake
av
–
minne om
bli, være godt
Eksempel
nå smakte det virkelig med kaffe
;
etter denne sjauen skal det
smake
med ferie
prøve smaken på
Eksempel
han smakte på ølet
;
vil du
smake
et stykke?
smake
seg fram
;
smake
til sausen
spise
eller
drikke, nyte
ikke
smake
alkohol
få føle, kjenne
er du ikke snill, skal du få
smake
riset
;
den som vil være med på leken, får
smake
steken
–
se
stek
(
2
II)
Faste uttrykk
koste mer enn det smaker
kreve mer enn verdien
smake på
tenke over, overveie (ordene)
Artikkelside
humle
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilsette
humle
(
2
II
, 2)
Eksempel
humle ølet
brukt som
adjektiv
kraftig humlet øl brygget på bygg
Artikkelside
godgjørende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
veldedig
,
barmhjertig
;
velgjørende
(2)
Eksempel
han var godgjørende mot sine sambygdinger
som gjør godt
;
velgjørende
(1)
Eksempel
hun tok en godgjørende slurk av ølet
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå ærend
;
gå en tur
;
gå seg en tur
;
lære seg å gå
;
gå til fots
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
gå arm i arm
;
gå i søvne
;
skal vi ta trikken eller gå?
gå en beinvei
;
gå vekk!
gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(4)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
miste forstanden
;
bli gal
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske (skyld
og lignende
hos) seg selv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt, bedre seg
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte
;
kullseile
falle om kull
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
strøm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
straumr
Betydning og bruk
rasktflytende vann
Eksempel
hav
strøm
, virvel
strøm
, mal
strøm
;
det er sterk
strøm
i elva
bevegelse i luft
luft
strøm
flom
,
vell
(
1
I
, 2)
Eksempel
ølet fløt i strie
strømmer
mengde
,
masse
(3)
en
strøm
av mennesker
stadig og rikelig mengde
en
strøm
av inntrykk
;
få en
strøm
av klager
;
ord
strøm
;
en
strøm
av visitter
;
en
strøm
av varer, biler
elektrisitet som følger en ledning
Eksempel
strømmen
var borte i to timer
;
spare på
strømmen
;
ha innlagt
strøm
på hytta
Faste uttrykk
følge med strømmen
også: følge rådende oppfatning
gå mot strømmen
også: gå mot rådende oppfatning
Artikkelside
stri
2
II
,
strid
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríðr
Betydning og bruk
stiv
, strittende
Eksempel
ha stritt hår og skjegg
hard
,
sterk
Eksempel
vinden ble
striere
og
striere
;
elva gikk
stri
;
ølet fløt i
strie
strømmer
sta
,
stivsinnet
Eksempel
en
stri
og hard person
;
stå stritt på sitt
hard
,
slitsom
Eksempel
en
stri
tørn
;
ha det stritt
drøy
å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside
skumme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
danne skum, fråde
Eksempel
skumme
av raseri
;
såpe
skummer
lett i mykt vann
;
ølet
skummet
i glassene
;
elva
skummet
gjennom gjelet
som
adverb
i
presens partisipp
:
hesten var
skummende
svett
fjerne skum
eller
øvre lag
Eksempel
skumme
melk
–
ta fløten av
skumlese
Faste uttrykk
skumme fløten av
også: sko seg på, få det beste av (noe)
skumme inn
sope inn
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
øl
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫl
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær
;
i ordtak:
Døme
når ølet går inn, går vitet ut
gjestebod, gilde, i
samansetningar
som
barnsøl, gravøl
Artikkelside
øle
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿli
;
samanheng
med
ale
(
2
II)
Tyding og bruk
stakkar
,
tufs
(
1
I)
;
i ordtak:
Faste uttrykk
eit øle i kvart bøle
ein stakkar, eit utskot i kvar slekt
Artikkelside
oppskoke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk skaking
;
skoke
(1)
nybryggja øl frå karet ølet har gått
eller
gjæra i
;
skoke
(3)
Artikkelside
porter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
påˊrter
Opphav
av
engelsk
porters’
(
ale
) ‘det ølet som berarane liker best’
Tyding og bruk
mørkt, sterkt engelsk øl
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
dovne
dovna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dofna
;
av
doven
Tyding og bruk
miste kjensle i kortare tid
;
bli
doven
(3)
Døme
foten har dovna
;
dovne bort
miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken
;
bli
doven
(2)
Døme
ølet dovnar
ta av, minke, veikne, spakne
Døme
kreftene dovnar
;
lyden dovnar
;
lyset dovnar
;
motet dovnar
;
vinden dovnar av
Faste uttrykk
dovne seg
late seg, drive dank
Artikkelside
manuell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
manus
‘hand’
Tyding og bruk
som blir gjord
eller
brukt med hendene
eller
kroppen
Døme
manuell dirigering av trafikken
;
manuelt arbeid
brukt som adverb:
ølet blir tappa manuelt
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
2
II
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
2
II
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
2
II
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
godgjere seg
Tyding og bruk
Sjå:
godgjere
om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
Døme
ølet får stå og
godgjere
seg
kose seg, særleg med mat
;
meiske seg
Døme
sitje og
godgjere
seg med aure og rømme
Artikkelside
humle
3
III
humla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
humle
(
2
II
, 2)
til
Døme
humle ølet
brukt som
adjektiv
eit godt humla øl
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100