Nynorskordboka
godgjere
godgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godgjeraå godgjere | godgjer | godgjorde | har godgjort | godgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| godgjord + substantiv | godgjort + substantiv | den/det godgjorde + substantiv | godgjorde + substantiv | godgjerande |
Faste uttrykk
- godgjere seg
- om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
- ølet får stå og godgjere seg
- kose seg, særleg med mat;
meiske seg- sitje og godgjere seg med aure og rømme