Bokmålsordboka
humle 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en humle | humlen | humler | humlene |
Opphav
norrønt humli; trolig fra slaviskBetydning og bruk
- flerårig slyngplante i hampefamilien med hunnblomster i kongleformet blomsterstand;Humulus lupulus
- tørkede, gule blomsterstander av humle (2, 1) som brukes i ølproduksjon