Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
314 treff
Bokmålsordboka
150
oppslagsord
for det
Betydning og bruk
Se:
for
derfor
(1)
Eksempel
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
Eksempel
det gikk bra for det
Artikkelside
slippfest
,
slippefest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fest eller annet arrangement i forbindelse med lanseringen av et produkt, særlig en musikkutgivelse
;
releaseparty
;
jamfør
lanseringsfest
Eksempel
på fredag er det slippfest for det nye albumet
Artikkelside
grunnstein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(første) stein i grunnmur
Eksempel
Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
i overført betydning
:
grunnvoll
Eksempel
språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet
Artikkelside
grunnstrøk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag av maling eller lakk som grunnlag for det ytre, varige laget
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
ikke buet
;
bein, rank
Eksempel
en
rett
linje
;
rett
til værs
;
rett
i ryggen
i samsvar med regler eller lover
;
riktig, korrekt
;
høvelig, passende
Eksempel
finne det
rette
ordet
;
være på
rett
vei
;
i rett tid
;
se hva som er vrangt og
rett
;
være på rette siden av loven
brukt som adverb:
skrive
rett
;
løse oppgaven
rett
;
huske
rett
som snur den vanlige eller pene siden ut
;
ikke
vrang
(1)
riktig, rettferdig
;
sømmelig
Eksempel
finne noe
rett
og riktig
;
kjempe for det
rette
brukt som
adverb
: uten omveier eller avbrudd
;
direkte
Eksempel
rett
opp
;
rett
ned
brukt som
adverb
:
like
(
3
III
, 2)
Eksempel
rett
utenfor
brukt som adv: svært,
riktig
(2)
Eksempel
rett
lenge
;
det var
rett
varmt
;
rett
ofte
Faste uttrykk
gå rett hjem
slå godt an
musikken gikk rett hjem hos publikum
rett og slett
simpelthen
rett som det var
med ett
;
plutselig
Artikkelside
opportunitetsprinsipp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i jus
: påtalemyndighetens adgang til å frafalle tiltale når menneskelige
eller
andre hensyn taler for det
Artikkelside
plaster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plástr
,
gjennom
middelalderlatin
;
fra
gresk
emplassein
‘forme’
Betydning og bruk
stoffstykke med klebende overflate (og en
kompress
(1)
midt på), brukt til å dekke mindre sår med
stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden
som etterledd i ord som
nikotinplaster
Faste uttrykk
plaster på såret
noe en får som erstatning for det en ville ha
;
lindring, trøst
Artikkelside
plaster på såret
Betydning og bruk
noe en får som erstatning for det en ville ha
;
lindring, trøst
;
Se:
plaster
,
sår
Artikkelside
overskride
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå ut over eller videre enn
Eksempel
overskride
grensen for det tillatelige
;
utgiftene må ikke
overskride
1000 kr
Artikkelside
for det meste
Betydning og bruk
i de fleste tilfeller
;
vanligvis
;
Se:
mest
Eksempel
for det
meste
røyker han pipe
Artikkelside
Nynorskordboka
164
oppslagsord
for det
Tyding og bruk
Sjå:
for
derfor
(1)
Døme
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
Døme
det gjekk bra for det
Artikkelside
det store gross/grosset
Tyding og bruk
storparten, hovudmassen
;
dei fleste
;
Sjå:
gross
Døme
det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom
;
saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside
gross
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
le
)
gros
, substantivisk av
gros
‘stor, tjukk’
;
av
latin
grossus
‘stor’
Tyding og bruk
stor mengd, fleirtal
Døme
skilje seg ut frå grosset
Faste uttrykk
det store gross/grosset
storparten, hovudmassen
;
dei fleste
det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom
;
saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside
grunnstrøk
,
grunnstrok
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag av måling
eller
lakk som grunnlag for det ytre, varige laget
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
plaster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plástr
,
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
emplassein
‘forme’
Tyding og bruk
stoffstykke med klistrande overflate (og ein
kompress
(1)
midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda
som etterledd i ord som
nikotinplaster
Faste uttrykk
plaster på såret
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
Artikkelside
plaster på såret
Tyding og bruk
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
;
Sjå:
plaster
,
sår
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
overskride
overskrida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå ut over eller vidare enn
Døme
overskride grensa for det sømelege
;
utgiftene må ikkje overskride 1000 kr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100