Bokmålsordboka
grunnvoll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grunnvoll | grunnvollen | grunnvoller | grunnvollene |
Betydning og bruk
(fast) grunnlag, fundament, grunn (1, 6)
Eksempel
- legge en god grunnvoll for noe
Faste uttrykk
- rystes i sine grunnvolleri overført betydning: rystes i sitt innerste