Bokmålsordboka
grunnvoll
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en grunnvoll | grunnvollen | grunnvoller | grunnvollene |
Betydning og bruk
- fast underlag som et bygg hviler på;
- i overført betydning: grunnlag, utgangspunkt, forutsetning
Eksempel
- de politiske partiene er deler av grunnvollen i et demokrati;
- dopingskandalen har rystet idretten i sine grunnvoller