Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
vie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vígja
;
beslektet
med
ve
(
3
III)
Betydning og bruk
gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
Eksempel
bli
viet
til prest
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
vie
livet sitt til vitenskapen
;
vie
seg til kunsten
;
utstillingen var
viet
norske produkter
–
konsentrert om
vise
(
2
II)
,
ofre
bli
viet
mye oppmerksomhet
forene i ekteskap, ektevie
Eksempel
bli
viet
av presten
Faste uttrykk
komme i viet jord
bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside
oppofrende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
opofre
Betydning og bruk
uselvisk
,
nestekjærlig
Eksempel
kjærlige og
oppofrende
foreldre
;
vie sitt liv til
oppofrende
arbeid for andre
Artikkelside
prestevigsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vie
(1)
eller
ordinere
(1)
til prest
Artikkelside
prestevie
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vie
(1)
til prest
;
jamfør
ordinere
(1)
Artikkelside
ofre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
offra
;
av
latin
offerre
‘bære fram for’
Betydning og bruk
bære fram et
offer
(1)
Eksempel
ofre
til avguder
gi pengebidrag
Eksempel
ofre
til misjonen
gi avkall på
Eksempel
de
ofret
livet for det de trodde på
bruke, vie
Eksempel
han
ofrer
mye tid på trening
;
det har jeg ikke
ofret
en tanke
Faste uttrykk
ofre seg for
gå helt inn for
han
ofret
seg for kunsten
Artikkelside
ordinere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
ordinare
, av
ordo
‘orden’
Betydning og bruk
vie til prest
eller
biskop
forordne
eller
foreskrive en kur
eller
et legemiddel
Eksempel
legen ordinerte diett
Artikkelside
innvie
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
einweihen
Betydning og bruk
vie
(1)
,
hellige
(3)
Eksempel
han ble innviet til prest
markere ved seremoni
eller
fest at noe er ferdig og skal tas i bruk
Eksempel
innvie
en ny skole
;
lørdag skal vi
innvie
vår nye leilighet med en skikkelig fest
gjøre delaktig i
;
fortelle om
Eksempel
jeg innviet ham i planene
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
ektevie
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vie til ektefolk
Eksempel
paret ble ekteviet
Artikkelside
ekte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ekte
(
2
II)
Betydning og bruk
gifte seg
med
Eksempel
han ektet sin kjæreste gjennom ti år
gifte bort,
vie
(2)
noen
Eksempel
han ektet en venn med kvinnen han elsket
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
vie
via
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vígja
;
samanheng
med
ve
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere heilag med faste seremoniar
;
helge
(1)
,
innvie
Døme
bli vigd til prest, misjonær
;
vie boka til minnet åt foreldra
–
knyte
ofre
(5)
,
bruke
vie livet sitt til vitskapen
ektevie
Døme
dei vart vigde av presten, vigselmannen
Faste uttrykk
kome i vigd jord
verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
prestevie
2
II
prestevia
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vie
(1)
til prest
;
jamfør
ordinere
(1)
Artikkelside
ofre
ofra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
offra
;
av
latin
offerre
‘bere fram for’
Tyding og bruk
bere fram eit
offer
(1)
Døme
ofre til avgudar
gje pengegåve
Døme
ofre til misjonen
gje avkall på
Døme
han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
bruke, vie
Døme
dei ofra mykje tid på å øve
;
det har eg ikkje ofra ein tanke
Faste uttrykk
ofre seg for
gå heilt inn for
eg ofra meg for ungane
Artikkelside
innvie
innvia
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einweihen
Tyding og bruk
vie
(1)
,
vigsle
(
2
II)
Døme
innvie ei kyrkje
;
innvie ein prest til biskop
høgtideleg opne for å ta i bruk (
til dømes
bygning eller idrettsplass)
Døme
innvie det nye samfunnshuset
gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent
;
fortelje om
Døme
eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside
ektevie
ektevia
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vie
(2)
til
ektefolk
Døme
bli ektevigd i kyrkja
Artikkelside
ekte
3
III
ekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
ekte
(
2
II)
Tyding og bruk
gifte seg
med
Døme
dotter hans ekta naboguten
gifte bort,
vie
(2)
nokon
Døme
presten har ekta minst 200 par
Artikkelside
vigsel
substantiv
hankjønn
vigsle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vígsla
;
av
vie
Tyding og bruk
kyrkjeleg
(1)
handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt,
til dømes
eit ekteskap, ei ny kyrkje
òg i sms som
bispevigsel
brurevigsel
kyrkjevigsel
seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
innviing
Døme
vigsel
av nybrua
Artikkelside
vigsle
vigsla
verb
Vis bøying
Opphav
av
vigsel
Tyding og bruk
vie
,
innvie
Døme
vigsle vatnet mot trollskap
;
vigsle nykyrkja
Artikkelside
halde heilag
Tyding og bruk
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
;
Sjå:
heilag
Døme
halde kviledagen heilag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100