Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk; nederlandsk egentlig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med II vinde

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere, tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • vant og stag
  2. trelemmer rundt ishockeybane;
    kant på biljardbord, couronnebrett og lignende
    Eksempel
    • slå pucken over vantet

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold

vante 2

verb

Opphav

norrønt vanta; beslektet med van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vantet ikke på advarsler

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna

Betydning og bruk

  1. oppnå (premie, gevinst);
    Eksempel
    • vinne (i) en idrettskonkurranse;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne en krig, et slag;
    • vinne en sak;
    • vinne og tape med samme sinn;
    • vinne i tipping, i et lotteri
  2. ha framgang
    Eksempel
    • vinne tilslutning (for en sak);
    • vinne fram med ideene sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Eksempel
    • vinne ære og makt;
    • vinne venner;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne terrengse terreng;
    • vinne tilbake noe
  4. greie, være god til
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  5. drive, få fram
    Eksempel
    • vinne ut malm, olje
  6. komme seg, bli bedre
    Eksempel
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap;
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå

brenngod

adjektiv

Betydning og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • hesten var brenngod og vant løpet

premie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og emere ‘ta’; jamfør pre-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun vant mange premier i turn;
    • det var sølvtøy i premie
  2. Eksempel
    • det er store premier i tipping
  3. avgift for forsikring (3)
    Eksempel
    • selskapet hever premiene

old girls-klasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse (1, 5) for idrettskvinner over vanlig konkurransealder;
jamfør old girls
Eksempel
  • hun vant old girls-klassen

overvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vekt over det vanlige;
    for stor vekt
    Eksempel
    • hun slet med overvekt;
    • betale ekstra porto for overvekt
  2. flertall, overmakt
    Eksempel
    • de vant med tre stemmers overvekt

motpart

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Betydning og bruk

person eller gruppe som en på en eller annen måte er i strid med;
den andre parten;
Eksempel
  • holde med motparten;
  • gå over til motparten;
  • motparten hennes vant rettssaken

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vante noko;

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk, eller nederlandsk, samanheng med vinde (2; eigenleg ‘noko vove, fletta’

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar og/el. tau som stør mast, stong
    Døme
    • vant og stag
  2. trelemmar rundt ishockeybane;
    kant på ymse slags spelebord
    Døme
    • slå pucken over vantet

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
    • det vantar ikkje på åtvaringar

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp

vand 1

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vand til hardt arbeid
  2. øvd, med røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får plass
  3. Døme
    • finne sin vande plass

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Tyding og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ eller ei samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Døme
  • dei har vant seg til ein høg levestandard;
  • levestandarden i bydelen er relativt låg

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

(finger)vott

teite

teita

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teite (opp) eit vant;
    • teite ein skrue
  2. bli stram, spent
    Døme
    • kjettingen teitar (opp)

røst

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

utbygg (2 på sida av seglskip til feste for vant og bardunar