Nynorskordboka
vant 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vant | vantet | vant | vanta |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vinde (2Tyding og bruk
- sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
Døme
- vant og stag held masta på plass
- vegg rundt ishockeybane
Døme
- slå pucken over vantet