Nynorskordboka
vant 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vant | vantet | vant | vanta |
Opphav
lågtysk, eller nederlandsk, samanheng med vinde (2; eigenleg ‘noko vove, fletta’Tyding og bruk
- sett av vaierar og/el. tau som stør mast, stong
Døme
- vant og stag
- trelemmar rundt ishockeybane;kant på ymse slags spelebord
Døme
- slå pucken over vantet