Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

klo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kló

Betydning og bruk

  1. kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
    Eksempel
    • ha lange klør;
    • katten kvesser klørne sine;
    • hauken satte klørne i byttet
  2. sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
    Eksempel
    • en hummer med svære klør
  3. redskap som ligner en klo (1)
    Eksempel
    • kloa på ankeret
  4. i overført betydning: ubehagelig følelse
    Eksempel
    • kjenne en klo i magen;
    • få en kald klo i brystet
  5. Eksempel
    • ha flere klør i seilet

Faste uttrykk

  • falle/komme i klørne på
    komme i noens makt
    • falle i klørne på fienden
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet slo kloa i skurkene
  • klippe klørne på
    gjøre uskadelig
    • argumentet klippet klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • vise klør
    vise at en er klar til å bite fra seg
    • iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

investering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • staten har foretatt svære investeringer i oljevirksomheten;
    • å bygge ut fritidstilbudet for ungdom er en lønnsom investering for samfunnet på lang sikt
  2. investert kapital
    Eksempel
    • investeringene skal brukes til et kunstfond
Artikkelside

hiv 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av hive

Betydning og bruk

  1. det å hive, løfte med vinsj, kran eller lignende
    Eksempel
    • gjøre klar til hiv
  2. lastemengde som kan tas i ett hiv (2, 1)
    Eksempel
    • krana tok svære hiv
  3. Eksempel
    • skøyta tok et hiv
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. bratt nedover, utenfor (og nedover)
    Eksempel
    • falle utfor brygga;
    • kjøre utfor veien
  2. særlig på ski:
    Eksempel
    • sette utfor svære bakker
  3. som adverb:
    Eksempel
    • han nølte før han satte utfor
Artikkelside

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (2

Betydning og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Eksempel
    • forbinde et sår;
    • skrubbsår, skuddsår, gnagsår, magesår, banesår
  2. skade på overflaten av noe
    Eksempel
    • en furu med svære sår i barken;
    • bilen hadde noen sår i lakken;
    • sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
  3. sjelelig smerte
    Eksempel
    • rippe opp i gamle sår;
    • strø salt i åpne sår;
    • få noe som plaster på såret;
    • slikke sine sår
Artikkelside

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, lavtysk, fra latin; egentlig femininum av summus

Betydning og bruk

  1. resultat som en får ved addisjon
    Eksempel
    • summen av 4 og 2 er 6;
    • summen av all erfaring – all erfaring til sammen;
    • disse faktorene vil i sum utgjøre – samlet;
    • det han sa, var i en sum at… – sammenfattet
  2. Eksempel
    • arbeidet kostet svære summer;
    • arve en pen sum
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    gå uvørent, slurvet for seg
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

begynnarvanske

substantiv hankjønn

Opphav

av begynnar og vanske (1

Tyding og bruk

problem som oppstår når ein skal gjere noko for første gang
Døme
  • slite med svære begynnarvanskar
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (2

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. langvarig vind med tjukt eller skoddete vêr
    Døme
    • austyrje;
    • vestyrje
  3. vind med fint regn
Artikkelside

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • brannsår;
    • gnagsår;
    • magesår;
    • skotsår;
    • skrubbsår;
    • binde om, forbinde eit sår
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken
  3. sjeleleg pine;
    Døme
    • rive opp gamle sår;
    • strø salt i opne sår;
    • få noko som plaster på såret – sjå plaster (2)
Artikkelside

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, tysk; frå latin eigenleg f av summus adjektiv ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • summen av all røynsle – all røynsle til saman;
    • i samla sum – til saman, samanlagd
  2. mengd med pengar, talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
Artikkelside

strekning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • havstrekning;
    • skogstrekning;
    • eige svære strekningar med skog
  2. Døme
    • bremsestrekning;
    • køyre ei lang strekning
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    òg: skje på ein uvyrden og slurvete måte
Artikkelside
Side 1 av 2