Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stiv

Betydning og bruk

spiss gjenstand;
liten, spiss nagle eller spiker
Eksempel
- sette en tann på stift;
- møbelstift, tegnestift, trådstift, grammofonstift, leppestift
- fag. spiker (laget av trådformet emne)

Faste uttrykk

slå stiften
i forbindelsen
sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
Eksempel
- slå i en spiker;
- slå noe i stykker;
- slå til en;
- slå neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå en helseløs, i hjel;
- være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
- slå seg igjennom som musiker – overleve som;
- slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
- slå seg på brystet – se bryst;
- slå ut med armene;
- slå med vingene;
- slå takten;
- slå inn 20 kr på kasseapparatet;
- slå asken av sigaretten;
- slå på harpe, tromme;
- slå en pasning – i fotball;
- hesten slo bakut
- hogge av, skjære
  bjørnen slo fem sauer – drepte;
  slå gress med ljå
støte, dunke
Eksempel
- slå seg fordervet;
- slå ut en tann;
- slå hodet mot noe
banke (2, 2), pulsere
Eksempel
- mitt hjerte slår for deg
beseire
Eksempel
- i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
- bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
- slå en i samløp;
- fienden er slått
- tvinge (2
  slå under seg store landområder;
  slå angrepet tilbake;
  slå fienden på flukt
ramme (3
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
- bli slått av en ulykke
- som adjektiv i presens partisipp:
  en slående karakteristikk – rammende
- gjøre virkning
  et teaterstykke som slår
lage lyd, smell
Eksempel
- seilene slo friskt i vinden;
- vinduet stod og slo;
- tordenen slo;
- klokka slår
lage, frambringe
Eksempel
- slå leir;
- slå krøll på halen;
- slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
- slå en sirkel;
- slå en ring om noe
- utføre
  slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
  slå triller;
  slå alarm;
  slå ild;
  muren slo sprekker;
  slå en tunnel;
  slå stiften – se stift (1
binde, legge omkring
Eksempel
- slå armene rundt halsen på en;
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg
- knytte (2, 1)
  slå knute på seg;
  slå en knute
helle (raskt)
Eksempel
- slå lens – se lens (2;
- slå i seg en dram;
- slå en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
- slå øynene ned – rette;
- slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
- slå boka sammen;
- slå opp boka;
- slå opp døra;
- slå døra igjen
- bevege seg raskt
  viseren slo ut
trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
- i overført betydning:
- styrte, komme (farende)
  en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned;
  bølgene slo over båten
- blaffe
  flammene slo i været
fortelle, erklære
Eksempel
- slå av en prat – prate;
- slå noen konkurs
gå
Eksempel
- slå et slag over golvet
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
med ulik betydning i faste uttrykk:
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
- slå ut i full blomst – springe ut;
- slå sammen – forene;
- slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
brukt refleksivt med ulik betydning
Eksempel
- slå seg i lag med – gi seg i lag med;
- sykdommen slo seg på lungene – angrep;
- slå seg til ro – roe seg;
- slå seg til ro med – nøye seg med
- vri
  døra har slått seg

Faste uttrykk

få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig eller rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn

Artikkelside

skrublyant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blyant der stiften kan skrus fram etter hvert som den blir slitt

Artikkelside

flikkflakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Betydning og bruk

baklengs stift;

jamfør slå stiften

Eksempel

ta en flikkflakk;
trene på flikkflakker og saltoer

Faste uttrykk

slå flikkflakk
slå floke

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

(liten) kvass nagle (1 (av metall)
Døme
- grammofonstift;
- møbelstift;
- teiknestift;
- feste golvlista med stiftar;
- setje ei tann på stift
spikar i mindre dimensjonar av uttrekt metalltråd
lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
Døme
- blyantstift;
- fargestift;
- leppestift
i uttrykk

Faste uttrykk

slå stiften
setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
Døme
- han slo meg;
- ho slo guten på kinnet med flathanda;
- slå neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå nokon helselaus;
- slå ei pasning – i fortball, sentre;
- slå floke – sjå floke (1, 5);
- slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
- slå seg på brystet – òg: skryte;
- slå av ei framtann;
- slå i ein spikar;
- slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
- slå på harpe, tromme;
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
- slå med vengene;
- slå opp ein gammal skade;
- slå på tråden – ringje;
- slå til nokon;
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
- dunke, støyte
  slå hovudet mot veggen
- hogge av, skjere
  slå gras
- i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
  slå takta
- i leik:
  slå ball
banke (2, pulsere
Døme
- kjenne kor hjartet slår;
- hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
- slå fienden;
- slå åtaket attende;
- slå ein i samløp
- tvinge (2
  slå fienden på flukt;
  slå under seg store landvidder
råke (2
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
- rive med, gjere verknad
  ein film som slår
- i presens partisipp:
  ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
- tora slår;
- klokka slår;
- vindauget stod og slo;
- flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
- slå ein sirkel;
- slå ein tunnel;
- slå eld;
- slå alarm
- prege
  slå mynt – òg: tene pengar
- gjere
  slå stiften;
  muren slo sprekker;
  slå ring om – verne (noko(n));
  slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
  slå krull på halen
binde, leggje
Døme
- slå eit tau rundt noko(n);
- slå papir rundt noko;
- slå armane rundt halsen på ein
- knyte (1
  slå ein knute;
  slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå lens – sjå lens (2, 1);
- slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
Døme
- slå auga ned
- refleksivt: vri (2
  døra har slått seg
- gje
  slå seg i lag med;
  muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
  sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
  slå seg til ro – roe seg;
  slå seg til ro med – nøye seg med;
  slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
  slå att, opp døra;
  slå av, på lyset;
  slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
  slå opp, saman boka;
  slå opp auga – opne auga
- gje snøgt utslag
  visaren slo ut
sprenge, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen;
- slå rot – røte seg; finne seg til rette
- loge (2
  flammene slo i vêret;
  slå igjennom som forfattar – bli kjend;
  sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
  ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned
- ruse, strøyme fram
  bårene slo over båten
fortelje, melde (3
Døme
- slå ei plate, skrøne;
- slå nokon konkurs;
- slå av ein prat;
- ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
gå (1
Døme
- slå eit slag over golvet;
- refl: slå seg med – gje seg med
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
refleksivt i faste uttrykk
med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja;
gripe (hardt) inn;
bere til;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover;
òg: vinne over
slå ut med armane;
slå ut ei rute, ei tann;
slå ut konkurrenten frå tevlinga

Artikkelside

skrublyant

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (

Tyding og bruk

blyant der stiften kan skruast fram etter kvart som han blir sliten

Artikkelside

flikkflakk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Tyding og bruk

baklengs stift;

jamfør slå stiften

Døme

ta tre flikkflakkar på rad

Faste uttrykk

slå flikkflakk
slå floke

Artikkelside

Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stift 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrublyant

Betydning og bruk

flikkflakk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stift 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

skrublyant

Opphav

Tyding og bruk

flikkflakk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

stift 1

slå 2

stift 1

slå 2