Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

spring 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som spring (2

Betydning og bruk

vannrør med tappekran
Eksempel
  • tappe vann i, av springen

spring 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

foreldet: sprang, vanlig i sammensetninger som:
Eksempel
  • framspring, krumspring, utspring

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prisene sprang i været;
    • springe over noe;
    • springe ut av bilen;
    • springe opp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • det springende punktse punkt;
      • et springende foredragusammenhengende
  2. Eksempel
    • springe fra det ene til det andre;
    • springe etter en;
    • springe om kapp
  3. Eksempel
    • et blodkar sprang;
    • båten sprang lekk;
    • brua sprang i lufta
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst

Faste uttrykk

  • la bomben springe
    også: avsløre en sensasjonell nyhet
  • springe fram
    også: rage fram, stikke ut
  • springe i øynene
    være iøynefallende
  • springe om
    (om vind) slå om
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag, opphav i

vårrull

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk spring roll, av kinesisk opphav

Betydning og bruk

tynn sammenrullet pannekake fylt med blant annet kjøttfarse, løk og krydder
Eksempel
  • kinesisk vårrull

utspring

substantiv intetkjønn

Opphav

av spring (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Glomma har sitt utspring i Tydalsfjella;
    • en holdning som har sitt utspring i menneskekjærlighet
  2. Eksempel
    • en bygning med ornamenter og utspring

springvann, springvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. basseng med vannstråle(r), fontene
    Eksempel
    • et parkanlegg med springvann
  2. vann fra spring (1

Nynorskordboka 34 oppslagsord

spring 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som spring (2

Tyding og bruk

  1. vassrøyr med tappekran
    Døme
    • tappe vatn av, i springen

spring 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. i samansetningar: sprang (1
    Døme
    • framspring;
    • krumspring;
    • utspring
  2. sving i skipsdekket mot baugen og akterenden
  3. strikk i sidene på sko utan reimar

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vestslo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktetsjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i

pronere

pronera

verb

Tyding og bruk

  1. vri fot eller hand innover
  2. lande på innsida av foten når ein spring

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

motbakkeløp, motbakkelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) der deltakarane spring i motbakke

mekke

mekka

verb

Tyding og bruk

arbeide med maskinar og mekanikk;
reparere
Døme
  • bruke fritida til å mekke på gamle tv-er;
  • somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar

løpegut, løpargut, laupargut, laupegut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gut som (mot betaling) spring ærend for nokon;
  2. i overført tyding: ukritisk medhjelpar
    Døme
    • idrettsutøvarar som vart løpegutar for sponsorane

lausreipa

adjektiv

Opphav

jamfør reip

Tyding og bruk

utan bør;
utan lass eller køyretøy;
Døme
  • ein kan greie turen på to timar om ein går lausreipa;
  • hesten spring lausreipa

kiasme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk , av bokstaven khi, som er kryssforma

Tyding og bruk

retorisk figur (8) der tilsvarande setningsledd står i omsnudd rekkjefølgje i to setningar som følgjer etter kvarandre
Døme
  • ‘Liv spring snøgt, men snøggare spring Marit’ er ein kiasme