Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein sviktsviktensviktarsviktane
hokjønnei sviktsviktasviktersviktene

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å bøye seg, gje etter;
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. Døme
    • menneskeleg svikt;
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet