Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi seg i snakk med en;
    • komme i snakk med en;
    • oppholde en med snakk
  2. Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. Eksempel
    • å snakk! du greier det hvis du vil;
    • hva er det for snakk?
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

pludder

substantiv intetkjønn

Opphav

av pludre

Betydning og bruk

utydelig snakk, babling;
hyggelig småprat
Artikkelside

prek

substantiv intetkjønn

Opphav

av preke (2

Betydning og bruk

tomt snakk;
tøv
Eksempel
  • det blir mye prek og lite handling
Artikkelside

pjatt

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt pati ‘prat’

Betydning og bruk

tomt snakk;
Artikkelside

pissprat, pisseprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tomt snakk;
tullprat
Artikkelside

oppholde

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg skal ikke oppholde deg lenge;
  • oppholde noen med snakk

Faste uttrykk

  • oppholde seg
    være (på et sted);
    befinne seg;
    ha tilhold
    • hun oppholder seg i utlandet for tiden
Artikkelside

skvalder

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skvaldr

Betydning og bruk

høyrøstet, tomt snakk, skravl
Artikkelside

nettprat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk chat ‘prat, snakk’

Betydning og bruk

samtale som foregår med tastaturet på datamaskin via internett (1)
Artikkelside

mas 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av mase (2

Betydning og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Eksempel
    • kav og mas
  2. plagsomt snakk;
    Eksempel
    • det er et stadig mas om penger;
    • nå er jeg lei av maset ditt;
    • jeg håper du ikke oppfatter det som utidig mas, men …
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat (1, (sam)tale
    • gje seg, kome i snakk med ein;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
    • fare med laust snakk
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    vere på tale
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

lågtysk snacken, eigenleg lydord

Tyding og bruk

    • snakke ein rundt;
    • snakke ein til rette
    • snakke forretningar
  3. refleksivt:
    • snakke seg frå noko
  4. bruke taleevna si
    • barnet kunne ikkje snakke enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt, lågt;
    • snakke forbi kvarandre;
    • snakke i eitt køyr;
    • snakke med nokon;
    • det er ikkje noko å snakke om – ikkje verdt omtale;
    • snakke om noko
  5. brukt om noko storfelt:
    • snakk om el.du snakkar om flaks!
    • dei snakkar om henne over heile byen;
    • snakke på vegner av fleire

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke fram i
    leggje seg opp i ei samtale
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    vende seg til; irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

pissprat, pisseprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tomt snakk;
tullprat
Artikkelside

opphalde

opphalda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • opphalde nokon med snakk

Faste uttrykk

  • opphalde seg
    vere (på ein stad);
    ha tilhald
    • opphalde seg i utlandet
Artikkelside

nettprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter engelsk chat ‘prat, snakk’

Tyding og bruk

samtale som går føre seg med tastaturet på ein datamaskin via internett (1)
Artikkelside

mas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Døme
    • kav og mas
  2. plagsamt snakk;
    Døme
    • det er eit stadig mas om pengar;
    • for eit mas det er på deg!
Artikkelside

lideleg 2

adjektiv

Opphav

av tysk liederlich

Tyding og bruk

Døme
  • ein lideleg fyr;
  • lideleg snakk
Artikkelside

lettkorn, lettekorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. korn som er dårleg utvikla;
    korn med liten eller ingen kjerne
  2. i overført tyding: noko eller nokon som det er lite kraft i;
    tomt snakk
Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside
Side 1 av 6