Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

preging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. det at en dyreart i en periode blir påvirket på en måte som får betydning senere i livet
    Eksempel
    • andunger gjennomgår en preging like etter at de er klekket
  2. det å prege (2) mynter og annet
    Eksempel
    • preging av dekor på bokrygger

prente

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • navnet står prentet på omslaget
  2. prege, avtegne seg
    Eksempel
    • sorgen står prentet i ansiktet hennes

Faste uttrykk

  • prente inn
    få noen til å lære noe;
    innprente
    • reglene ble prentet inn

prent

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk preindre ‘stemple, prege’

Faste uttrykk

  • på prent
    i trykt form
    • få noe på prent i avisen

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør medalje

Betydning og bruk

  1. person som lager stempel til å prege medaljer med

innprente

verb

Opphav

av lavtysk inprenten ‘prege, trykke inn’

Betydning og bruk

ved stadige formaninger prøve å lære noen noe
Eksempel
  • innprente påsketuristene forsiktighet i fjellet

Nynorskordboka 17 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

preging

substantiv hokjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. det at ei dyreart i ein periode blir påvirka på ein måte som får tyding seinare i livet
    Døme
    • preginga skjer i dei første timane etter at gåsungane er klekka
  2. det å prege (2) myntar og anna
    Døme
    • preging av myntar
  3. dekorasjon på trykksak, mynt eller liknande
    Døme
    • knivslira er dekorert med preging

prent

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk preindre ‘stemple, prege’

Tyding og bruk

prenta tekst eller bilete;
Døme
  • eit svensk prent frå 1633

Faste uttrykk

  • på prent
    i prenta form
    • artikkelen er kome på prent

prente

prenta

verb

Tyding og bruk

  1. framstille tekst og bilete i prent;
  2. prege, avteikne seg
    Døme
    • eit stridt liv er prenta i andletet hans

Faste uttrykk

  • prente inn
    få nokon til å lære noko;
    innprente
    • prente bodskapen inn

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

mynte 2

mynta

verb

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

lage myntar
Døme
  • mynte ut kopar til femøringar

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (myntar)
  • vere mynta på
    sikte til;
    vere bestemd for
    • eg skjøna at dei orda var mynta på meg

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør medalje

Tyding og bruk

  1. person som lagar stempel til å prege medaljar med

innprente

innprenta

verb

Opphav

av lågtysk inprenten ‘prege, trykkje inn’

Tyding og bruk

med stadige formaningar freiste å lære nokon noko
Døme
  • innprente påsketuristane varsemd i fjellet