Nynorskordboka
preging
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei preging | preginga | pregingar | pregingane |
Opphav
av pregeTyding og bruk
- det at ei dyreart i ein periode blir påvirka på ein måte som får tyding seinare i livet
Døme
- preginga skjer i dei første timane etter at gåsungane er klekka
- det å prege (2) myntar og anna
Døme
- preging av myntar
- dekorasjon på trykksak, mynt eller liknande
Døme
- knivslira er dekorert med preging