Bokmålsordboka
medalje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en medalje | medaljen | medaljer | medaljene |
Opphav
gjennom fransk og italiensk, fra middelalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’Betydning og bruk
myntlignende metallstykke preget til minne om en stor begivenhet eller lignende eller brukt som premie eller hederstegn
Eksempel
- Norge fikk bare én medalje i VM
- som etterledd i ord som
- fortjenstmedalje
- gullmedalje
Faste uttrykk
- medaljens baksideulempen eller skyggesiden ved noe