Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside

nærmest, nærest

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kom nærmest etter deg i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitte nærmest inngangen
  2. mest intim, fortrolig
    Eksempel
    • du står dine foreldre nærmest
  3. så godt som, nesten
    Eksempel
    • han er nærmest fritenker

Faste uttrykk

  • være seg selv nærmest
    enhver tenker først på seg selv
Artikkelside

løse seg opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • sukkeret løste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Eksempel
    • tåken løser seg opp;
    • køen har løst seg opp
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

knuffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å knuffe
Eksempel
  • høylydt krangel og knuffing i køen
Artikkelside

følge på

Betydning og bruk

holde følge;
komme etter;
fortsette;
Se: følge
Eksempel
  • kommunen må følge på med mer penger;
  • hold avstand til bilen foran deg og følg på i køen
Artikkelside

egle seg inn på

Betydning og bruk

trenge seg inn på (med provoserende oppførsel);
Se: egle
Eksempel
  • han eglet seg inn på folk i køen
Artikkelside

følge 3

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Betydning og bruk

  1. fare, gå eller bevege seg sammen med;
    Eksempel
    • følge gjestene til døra;
    • følge strømmen;
    • skal jeg følge deg et stykke?
    • han fulgte etter henne på gata
  2. komme etter (som neste ledd);
    avløse
    Eksempel
    • en vond tid fulgte;
    • brev følger;
    • følge etter en på tronen
  3. dra langsetter
    Eksempel
    • vi fulgte E6 til Oppdal;
    • hunden følger sporene
  4. rette oppmerksomheten mot;
    observere, oppfatte, studere
    Eksempel
    • følge begivenhetene på nært hold;
    • greie å følge et resonnement;
    • følge utviklingen nøye;
    • følge en med øynene
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Eksempel
    • følge en innskytelse;
    • følge spillereglene;
    • hun følger søsterens eksempel;
    • følge skikk og bruk;
    • du må følge din samvittighet;
    • jeg følger aldri oppskriften slavisk
  6. være resultat eller slutning
    Eksempel
    • av dette følger at utvalget ikke har makt til å gjennomføre endringene
  7. være eller henge sammen med;
    høre til
    Eksempel
    • den juridiske vurderingen følger med som vedlegg;
    • navnet ditt følger deg hele livet;
    • det følger mye ansvar med å bli foreldre
  8. ta regelmessig del i
    Eksempel
    • følge forelesningene;
    • millioner av seere følger realityserien
  9. få faste oppdateringer om eller fra en person, organisasjon eller lignende på sosiale medier
    Eksempel
    • følger du bandet på Twitter?
    • følg oss gjerne på Facebook

Faste uttrykk

  • følge av seg selv
    være selvsagt
  • følge en til graven
    være til stede i ens begravelse
  • følge med
    bli med, holde tritt;
    være oppmerksom;
    passe på
    • følg med nå, så skal jeg vise deg;
    • jeg liker å følge med på hva som skjer i nyhetene;
    • ingen av elevene fulgte med når læreren snakket
  • følge opp
    gå eller arbeide videre med noe mot et mål;
    komplettere, utfylle (innholdet i)
    • forelesningene blir fulgt opp i gruppeundervisningen;
    • følge opp en suksess;
    • følge opp i praksis;
    • følge opp en sak
  • følge på
    holde følge;
    komme etter;
    fortsette
    • kommunen må følge på med mer penger;
    • hold avstand til bilen foran deg og følg på i køen
Artikkelside

dulting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vennskapelig dytt;
    Eksempel
    • det ble mye dulting i køen
  2. i overført betydning: det å dulte (3) eller skubbe noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • dulting skjer ofte uten at vi merker det
Artikkelside

utbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter ut av parti, forening eller lignende
  2. syklist som gjør utbrudd
    • bilist som ikke holder seg i køen, men kjører forbi
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside

pressing

substantiv hokjønn

Opphav

av presse (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge eller drive
    Døme
    • pressing og dytting i køen;
    • pressing av prisar
  2. det å trykkje og klemme, særleg for å få ut saft
    Døme
    • drive med pressing av eple og siderproduksjon
  3. det å gjere flat
    Døme
    • pressing av planter
Artikkelside

nestemann

substantiv hankjønn

Opphav

av neste (2

Tyding og bruk

person som følgjer rett etter ein annan i ei rekkjefølgje
Døme
  • ho er nestemann i køen
Artikkelside

nærmast, nærast

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome nærmast etter nokon i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitje nærmast inngangen
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • du står henne nærmast
  3. så godt som, nesten
    Døme
    • han er nærmast fritenkjar

Faste uttrykk

  • seg sjølv nærmast
    oppteken først av eigen føremon
Artikkelside

løyse seg opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Døme
    • skodda løyste seg opp;
    • køen har løyst seg opp
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

bryte ut

Tyding og bruk

Sjå: bryte
  1. gje uttrykk for kjensler
    Døme
    • bryte ut i song
  2. bli synleg;
    gjere seg gjeldande
    Døme
    • ein epidemi kan bryte ut
  3. kome seg vekk frå
    Døme
    • bryte ut av køen
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snike (2

Tyding og bruk

    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram;
    • det har snike seg inn nokre feil i boka;
    • snike i køen
  2. i presens partisipp: som utviklar seg litt etter litt;
    • ein snikande mistanke, sjukdom

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside
Side 1 av 2