Bokmålsordboka
dulting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dulting | dultingen | dultinger | dultingene |
| hunkjønn | ei/en dulting | dultinga | ||
Betydning og bruk
- vennskapelig dytt;
Eksempel
- det ble mye dulting i køen