Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
555 treff

Bokmålsordboka 264 oppslagsord

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri
Artikkelside

klare 2

verb

Opphav

av klar (1

Betydning og bruk

  1. gjøre klar eller fri for grums;
    Eksempel
    • klare kaffen;
    • klare stemmen
  2. gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
    Eksempel
    • klare opp et problem;
    • klare tankene
Artikkelside

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • klare en oppgave;
  • klare en påkjenning

Faste uttrykk

  • klare brasene
    overvinne vanskene
  • klare seg
    • komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg godt økonomisk;
      • klare seg til eksamen;
      • klare seg ut av en kinkig situasjon
    • være nok
      • nå får det klare seg
Artikkelside

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
Artikkelside

oppsvulming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
  • legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen;
  • bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten
Artikkelside

oppsetning, oppsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte et teaterstykke er satt opp på
  2. framvisning av film eller teaterstykke
    Eksempel
    • filmen er klar for oppsetning
Artikkelside

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside

oppredd, oppreid

adjektiv

Opphav

av opp og re (2

Betydning og bruk

om seng: som er redd opp;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
  • en oppredd seng;
  • legge seg i den oppredde køya
Artikkelside

Nynorskordboka 291 oppslagsord

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

frå engelsk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. i stand, ferdig (til bruk);
    Døme
    • vere klar til bruk;
    • dei stod klar til å dra;
    • halde seg klar
  2. utan hinder
    Døme
    • klart farvatn;
    • klar bane
  3. som er fri av noko;
    som ikkje kjem borti noko
  4. Døme
    • vere heilt klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikkje kome borti
    • gå klar av land
  • halde seg klar av
    ikkje kome borti
    • halde seg klar av båar og skjer
  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
  • kome seg klar av
    sleppe unna, gå fri
Artikkelside

klare 2, klåre 2

klara, klåra

verb

Opphav

av klar (1

Tyding og bruk

  1. om himmel, atmosfære: bli klar, klarne (1)
    Døme
    • det klarar opp;
    • andletet klara opp
  2. gjere fri for grums;
    Døme
    • klare kaffien;
    • klare røysta
  3. gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
    Døme
    • klare opp eit spørsmål;
    • klare tankane
Artikkelside

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg
Artikkelside

oppmarsjområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der ein militær styrke gjer seg klar til strid
Artikkelside

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte
Artikkelside

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar
Artikkelside

stå på spranget

Tyding og bruk

vere klar til;
Sjå: sprang
Artikkelside

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
Side 1 av 30