Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter

korrelat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
  2. i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
    • gi en utfyllende kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av en (vanskelig) tekst

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani

komfort

substantiv hankjønn

Uttale

kåmfåˊr; komfåˊr

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk ‘hjelp, trøst’, fra latin con- og fortis ‘sterk’; jamfør kon-

Betydning og bruk

utstyr som gjør noe lettvint og behagelig;
følelse av velvære og luksus
Eksempel
  • et hotell med all moderne komfort;
  • gamle hus har ikke den samme komforten som de som bygges i dag

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert

ko-

prefiks

Opphav

av latin con; jamfør kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning ‘med’ eller ‘sammen’, også brukt i nyere orddanninger;

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk

konsolidere

verb

Opphav

fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-

Betydning og bruk

gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Eksempel
  • konsolidere sin stilling

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst

korrelat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
  2. i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Døme
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Døme
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp

komfort

substantiv hankjønn

Uttale

kåmfåˊr; komfåˊr

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk ‘hjelp’, frå latin con- og fortis ‘sterk’; jamfør kon-

Tyding og bruk

utstyr som gjer noko lettvint og gjev trivnad og hyggje;
kjensle av velvære og luksus
Døme
  • eit hotell med all komforten du kan ynskje deg;
  • ein bil med god komfort

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene

konsolidere

konsolidera

verb

Opphav

frå latin , av con- og solidus ‘fast’; jamfør kon-

Tyding og bruk

gjere solid eller sterk;
sikre, tryggje
Døme
  • konsolidere makta

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og notare ‘vere uttrykk for’; jamfør kon-

Tyding og bruk

assosiasjon eit ord, eit bilete eller liknande kallar fram;
til skilnad frå denotasjon
Døme
  • konnotasjonane til eit ord